Hjem

Sykelige schæfere stuper i popularitet
Mens border collie fortsatt topper lista over landets mest populære hunderaser, er schæferen i fritt fall. Tallet på nye schæfervalper er mer enn halvert på åtte år.

Schæfer blir mindre og mindre populær i Norge. Tallet på nyregistrerte schæfervalper er mer enn halvert, fra 1397 til 648, i løpet av de siste åtte årene. Her er schæferen Rumor som vant en hundekonkurranse i New York i fjor. Etter seieren fikk han biff. FOTO: SHANNON STAPLETON / REUTERS

Norsk Kennel Klubs oversikt for 2017 viser at border collie er den mest populære rasen, fulgt av staffordshire bull terrier og storviltjegernes trofaste følgesvenn: Norsk elghund grå.

Schæferen var suverent på topp i en årrekke fram til 2009, men har mistet sin tiltrekningskraft på norske kjøpere.

– Avlen er ført i feil retning gjennom mange år. De som vil ha en brukshund, velger ikke lenger schæfere, sier professor Odd Vangen ved Norges miljø- og biofaglige universitet på Ås.

​​​Toppliste over hunderaser i Norge
Registrerte hunder i 2017

1. Border Collie 1102

border collie

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FOTO: MARTIN BERNETTI / AFP

2. Staffordshire bull terrier 843

Staffordshire Bull Terrier Valp
FOTO: VEGARD UNGER ELLEFSEN / NRK

3. Norsk elghund grå 787

Norsk elghund

Norsk elghund
FOTO: DOVRE KOMMUNE

4. Labrador retriever 770​

Hund
FOTO: NRK

5. Engelsk setter 768

Engelsk setter
Engelsk setter
FOTO: BJØRN ATLE GILDESTAD / NRK

6. Golden retriever 730

Golden retriever
Golden retriever
FOTO: TRINE JUEL

7. Schæferhund normalhår 648

Hundepsykologen
Hundepsykologen
FOTO: PETTER STRØM / NRK

8. King charles spaniel 573

King charles spaniel
King charles spaniel
FOTO: YNGVE OLSEN SÆBBE / NORDLYS

9. Gordonsetter 555

Hund på toppen av Alden
Hund på toppen av Alden
FOTO: COSMIN COSMA / NRK

10. Cocker spaniel 523​​​​​​​

Cocker Spaniel hunden Kalle 5 år

Cocker Spaniel hunden Kalle 5 år
FOTO: JOHN-ANDRÉ SAMUELSEN / NRK

Kilde: Norsk kennel klubb

Disponert for lidelser
Schæferhunden er samtidig den som er mest utsatt for genetiske skavanker. Rasen er disponert for 58 lidelser, ifølge en tidligere britisk undersøkelse. Hudlidelser og feil med hofter og albuer er noen av dem.

– Schæferen har fått negativ oppmerksomhet gjennom flere år, fordi avlen har gitt hunder som ikke er interessante for dem som vil ha en brukshund. Det er lagt vekt på et bestemt eksteriør: Den har ikke rett kropp, men er krum i ryggen, har underspilte bakbein og store vinkler i hoftene, sier professoren.

US-WESTMINSTER-DOG-SHOW Westminster Dog show
Cavalier King Charles Spaniel er en rase med dårlig helse. Her er tilbakegangen omtrent som for schæfer: Fra 1028 i toppåret 2010 til 573 i fjor.

FOTO: TIMOTHY A. CLARY / AFP

ANNONSE:

Vangen trekker fram den sjarmerende rasen dansk-svensk gårdshund som eksempel på det motsatte. Den er blitt fem-seks ganger så populær som for 12 år siden.

– Den er ikke innavlet, og har ikke mange generasjoners stamtavle. Det er en robust og livlig rase med svært lite kjente genetiske defekter. Dette kan være noe forbrukerne legger vekt på, sier Vangen.

Han ellers glad for at norsk elghund grå og border collie holder populariteten.

– Det er positivt at brukshunder holder stand, sier Vangen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kilde: Norsk Kennel Klub

– Veskehundene har overtatt
Border colliens ekstreme ferdigheter i lydighetsprøver og som gjeterhund kan forklare at akkurat den rasen holder stand, selv om også den er svært krevende, mener Arne Kristianstuen i Norsk schäferhundklubb.

– Veskehundene har overtatt. Folk vil ha mindre hunder. Det krever jo litt å ha en schæfer, og folk er ikke så mye ute i skogen lenger; de sitter foran PC-en, sier han.

Kristianstuen legger ikke skjul på at det var mye dårlig på 90-tallet, da schæferen var på topp og «alle avlet vilt». Men kvaliteten er blitt bedre, ifølge han, som ikke tror nedgangen de siste åra skyldes schæferens helse.

– De problemene det snakkes mye om, er ikke så store som folk vil ha dem til, sier Kristianstuen, schæfer-eier siden 1978.

Denne rasen kan være mer populær

Finnmarksløpet 2017
Finnmarksløpet 2017
FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

Det er sannsynlig at topplista fra Kennelklubben ikke viser hva som faktisk er Norges mest populære hund. Sledehunden Alaska husky er ikke en godkjent rase etter klubbens kriterier. Derfor er den ikke med på lista.

Norges Hundekjørerforbund kan ikke gi NRK sikre tall, men den profilerte hundekjøreren Thomas Wærner (bildet) er ikke i tvil om at alaskahuskyen er mest tallrik.

– Det er vel 150 til 200 hundekjørere som deltar i Femundløpet eller Finnmarksløpet. De har med stor sannsynlighet ett kull i året. I tillegg kommer turkjørerne, som utgjør flertallet. Det avles nok over 2000 huskyevalper hvert år, sier Wærner.
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

– Nå bør katter rett og slett holdes inne

Katter kan få store og varige skader av kulda. (Foto: Dalane Dyreklinikk)

Katter kan få store og varige skader av kulda. (Foto: Dalane Dyreklinikk)

Slipper du pus ut og inn som vanlig selv om det er sprengkaldt? Kanskje hiver katten ut før du drar på jobb? Da bør du tenke deg om en gang til, mener både veterinærer og Dyrebeskyttelsen.

– Nå bør katter rett og slett holdes inne, mener veterinær Elisabeth Bjørnstad ved A-Vet Smådyrklinikk.

Hun forteller at dyr som får frostskader, kan få problemer som varer livet ut.

– Ved frostskader kan huden bli borte. Både ører og deler av poter kan rett og slett falle av, og dyret vil få varige smerter i området.

I tillegg til ører og poter, kan også hanndyr forfryse kjønnsorganene hvis de ikke dekkes til.

Generelt er folk flinke til å ta vare på hundene sine, mener hun, men litt verre er det med katter.

– Noen tror at katter klarer seg uansett forhold, men de gjør ikke det.

– Ikke tving katten ut

Ifølge veterinær Ingvild Johannessen ved Tønsberg Dyreklinikk, er de fleste katter flinke til å unngå å være ute når det er så kaldt som nå. De vil rett og slett ikke ut.

– Ikke tving den ut hvis den ikke vil, sier Johannessen.

Er du redd for at katten skal gjøre fra seg inne, forteller veterinæren at katter er i stand til å holde seg så lenge som et døgn hvis de må.

Men hvis katten absolutt må ut, synes hun ikke katten bør være ute lenger enn 4-5 timer av gangen, så sant den ikke har et tørt, lunt og noe varmere sted å legge seg

ANNONSE.

Hun mener det er ørene som ligger aller tynnest an når pus er ute i kulda:

– Alle ekstremiteter er utsatt, men ørene er ekstra sårbare. Hvis katten finner et sted å legge seg ned, kan den pakke både poter og hale innunder seg og slik varme dem litt. Ørene er på toppen av hodet uansett, og er vanskelige å beskytte.

Huden dør og ørene faller av

I verste fall kan huden rundt de forfrosne områdene dø:

– Når det blir skikkelig kaldt, dannes små iskrystaller i celler og blodkar, og dette forårsaker både skade og oksygenmangel i huden. Ekstremiteter som ører, poter og hale er utsatt fordi de har små blodkar som raskt kjøles ned. Samtidig sender kroppen mindre blod ut i ekstremitetene, for å holde varmen sentralt. Når huden ikke får nok oksygen, dør den til slutt, forteller veterinæren.

Resultatet er koldbrann, og at kroppsdeler kan i verste fall falle av.

Hos Dyrebeskyttelsen i Tønsberg og Horten på Skoppum, er styremedlem Else Angelthun helt enig med både veterinær Bjørnestad og Johannessen.

– Ja, nå bør man holde kattene inne. Vi har, bank i bordet, ikke sett mange tilfeller her hos oss denne vinteren.

Store smerter

Ett av de største problemene Dyrebeskyttelsen ser hos forfrosne katter, er en tilstand kalt blomkåløre.

– Ørene sveller opp og fyller seg med væske. Deretter blir de klumpete og deformert, slik at deler av ørene mangler. Det er helt forferdelig vondt, fordi væsken sprenger i ørene. Plagene kan følge katten livet ut, sier hun.

For dem som er redde for urinlukt ved å ha katten inne over en lengre periode, beroliger hun:

– Skaff en kasse og ha oppi sand av skikkelig kvalitet, så får du ikke det problemet.

Og tror du katten din tåler mer kulde hvis den er litt lubben eller regelrett tjukk, må du tro om igjen.

– Det er heller omvendt. Aktive katter har bedre kondis, og har generelt bedre blodgjennomstrømning enn mindre aktive og kanskje tykke katter, forteller Djønnes.

Forskere: Hund er bra for helsa

HELSEGEVINST: Hund er bra for helsa, har svenske forskere funnet ut. Foto: NTB Scanpix
HELSEGEVINST: Hund er bra for helsa, har svenske forskere funnet ut. Foto: NTB Scanpix

Hundeeiere har mindre risiko for å dø av hjerte- og karsykdommer enn folk som ikke har hund, viser en ny svensk undersøkelse.

 

Forskere fra universitetet i Uppsala har studert sammenhengen mellom det å eie en hund og forekomsten av hjerte- og karsykdommer.

Studien viser at hundeeiere har lavere risiko for å dø av hjertesykdommer enn folk som ikke har hund.

Spesielt enslige har god nytte av å skaffe seg en firbeint venn.

- Å være enslig har tidligere vært ansett som en risikofaktor for hjertesykdom, og det virker som at en hund kan nøytralisere den faktoren, sier Tove Falle, veterinær og dosent i epidemiologi ved Uppsala universitet.

Men også par har godt av å ha hund. Det handler om at det å eie en hund, gjør at folk holder seg mer i aktivitet.

Forskerne har også funnet ut at hunden kan bidra psykososialt ved at hundeeiere føler seg bedre og gladere. Hunden kan også ha en gunstig virkning på eierens bakterieflora.

3,4 millioner tidligere hjertefriske svensker i alderen 40 til 80 år har deltatt i undersøkelsen, som er et samarbeid mellom Uppsala universitet, Karolinska Institutet, Stanford University og Sveriges landbruksuniversitet.

(NTB)

Sov like godt med hunden på soverommet

hund_i_senga_sove_0

Deltakerne i studien sov godt med hunden i samme rom, men ikke hvis hunden fikk lov til å ligge i senga.

Men å dele seng med bikkja kan bli litt mye av det gode.

Se vårt utvalg i hundesenger HER

Vilde Christine Tunheim (15) er en aktiv frivillig på FOD-gården. For henne er hundene en viktig kilde til støtte og glede i hverdagen. (Foto: Eva Beate Strømsted) (Kilde: forskning.no)

Dyreglede gir oss bedre helse

Kjæledyr gir ikke bare kos, men også mange helsefordeler.

journalistpraktikant (Kilde: www.forskning.no)

Hundebjeff bryter stillheten i det ellers så rolige skogholtet utenfor Oslo. Her ligger Foreningen for omplassering av dyr (FOD). Over gårdplassen kommer 15 år gamle Vilde Christine Tunheim med hunden Tapper logrende etter seg. Hun drar munnvikene oppover i et stort smil i det hun setter seg ned på huk, og stryker hendene over hodet til den hjemløse hunden som for en kort tid tilbake har blitt kåret til Norges søteste hund i VG.

Det kommer stadig studier som viser at dyr er viktig for helsen vår. En ny samlestudie spesifiserer at dyr kan gi mange fordeler for både unge og eldre. LES MER

Men ulemper finnes det også: Det kan være dyrt å ha kjæledyr, man kan få allergi mot pelsen, man kan bli bitt, og hundeeiere er mer utsatt for å falle når de er ute på tur, ifølge forskerne.

For Vilde Christine Tunheim har hunder vært en viktig støtte når hun har følt seg trist og nedfor. I likhet med mange andre, føler hun glede når hun er sammen med dyr. Møt Tunheim og de andre frivillige på FOD-gården.

Ikke bare kamerat, men også lege

Det er  gjort flere studier som antyder at hundene er det eneste dyret som har en betydelig innflytelse på eiernes helse, selv om andre kjæledyr er bra for oss også. Dette er blant annet dokumentert av Deborah Wells, en psykolog ved Queens University i Belfast.

Ifølge studien hennes har hundeeiere lavere blodtrykk og kolesterol, færre helseplager og alvorlige medisinske sykdommer. Hva det skyldes er ikke helt klart, men en mulig forklaring kan ligge i at hunder er flinke til å fremme vår trivsel og skjerme oss for unødig mye stress.

Det kan også tenkes at hunder i seg selv trenger omsorg, og dette gjør at eierne for en mening med livet. Dessuten tvinger hundene sine eiere til å bli mer aktive, sammenlignet med andre kjæledyr. Med hjelp fra hunden, kan en person møte andre mennesker og komme i kontakt med ukjente folk.

Mennesket og hund forstår hverandre bedre

Line Sandstedt er daglig leder ved AntrozoologiSenteret (AZS). Senteret jobber blant annet med dyreassistert terapi til offentlige og private institusjoner, med dyreassistert pedagogikk på skolen og med forskning på forholdet mellom hund og mennesker.

Line Sandstedt, daglig leder ved AntrozoologiSenteret.

Sandstedt forteller at det ikke er så rart at hunder påvirker oss så mye.

– Vi har tilpasset oss hunden på en unik måte. Både vi og hunden har utviklet oss for å klare å kommunisere med hverandre. Hunden har for eksempel utviklet et språk som den bruker kun under kommunikasjonen med mennesker, og ingen andre hunder eller dyr, sier Sandstedt.

– Det viser seg for eksempel at hunder forstår peking. Og det er jo ingen hunder som peker til hverandre. Det er også slik at vi mennesker forstår de ulike måtene hundene bjeffer på. Mennesker kan skille på om en hund er glad eller sint, bare ved å høre på bjeffene dens. Dette sier noe om hvor tett bånd vi har mellom hverandre.

Hundemenneske

Hunder er smarte og empatiske skapninger. Tidligere forskning har antydet at hunder har evnen til å forstå ulike følelser i stemmene til både mennesker og andre hunder. Bikkjene fanger imidlertid ikke opp bare hva vi sier, men også intensjonen våre gjennom eksempelvis bevegelser eller blikk.

Vilde Christine Tunheim er en av mange i Norge som ikke kan ha en egen hund på grunn av ulike årsaker. Men å ikke være sammen med hunder, er utenkelig for Tunheim. For å løse problemet har hun derfor blitt frivillig dyrepasser på en dyregård, og mener dette er det beste valget hun har tatt i livet.

– Jeg sier selv at jeg er halvt hund, og det er fantastisk å komme hit på FOD og få være med medmenneskene mine, sier hun smilende.

Så legger hun til:

– Jeg synes at det er veldig fint å dra hit når jeg er trist eller når det har skjedd et eller annet, for det går ikke an å være trist når du er her. Hundene skjønner det og de muntrer deg opp med en gang.

Vilde Christine Tunheim koser med Norges søteste hund, Tapper, som mest sannsynlig også er Norges mest matglade hund.

Kjæledyrenes mange positive effekter

Forskere har også funnet at menneskets beste venn kan bidra til å gjenopprette kroppen etter en alvorlig sykdom. Én studie viser at sannsynligheten for at en hundeier overlever det første året etter hjerteinfarkt, er åtte ganger større, sammenlignet med de som ikke har en hund. Det kan være fordi hundeiere har en mer aktiv livsstil. Turgåing og lek gjør oss mer aktive og forbedrer både fysisk og psykisk velvære, ifølge forskerne.

En annen amerikansk studie viser at familier med en bjeffende pelskledd venn, har barn som er mye mindre utsatt for ulike typer allergier og astmatiske sykdommer. Resultatene viser at barn som vokser opp i et slikt hjem, har 19 prosent risiko for å utvikle en allergi, mens barn som ikke er i stadig kontakt med hunder har hele 33 prosent.

I familier der det bor en hund får barn også sjeldnere eksem, og immunsystemet deres er sterkere..

Kjæledyrenes kan også redusere stress. Noen vitenskapelige eksperimenter viser at når en person stryker en hund, så produserer både eierens og hundens hjerne mer dopamin. Dette hormonet reduserer intensiteten av depresjon, angst og høyt blodtrykk.

Bra i terapi

Lindsey Ellsworth ved University of Washington State har i sin doktorgradsavhandling forsket på hundeterapi ved behandlingssentre for rusmisbruk. I undersøkelsen inngikk to grupper gutter i tenårene. Den ene gruppen skulle bruke fritiden sin på å svømme, spille basketball eller videospill. Resten av guttene skulle mate, børste og leke med hundene.

Guttene som brukte fritiden sin sammen med dyrene rapporterte om et høyere nivå av lykke og oppmerksomhet. De følte seg også mindre deprimerte sammenlignet med resten av guttene som trente og spilte spill.

Tenåringene som var i kontakt med hundene, var nødt til å lære seg å kontrollere atferden sin for å ikke skremme dyret. Det gjorde at de pratet roligere og fikk mer forsiktige bevegelser.

Hunder er generelt veldig godt egnet for terapibruk, mener Sandstedt.

– Det er fordi de tåler ulike miljøer og er ofte trygge på mange ulike mennesker, sier hun.

– Det er bevist at blodtrykket og hjertefrekvensen går ned når vi berør andre mennesker og dyr. Men det er ikke så enkelt å ta med seg en hest på en institusjon, det er lettere med hunder. Det er også enklere å sosialisere hundene, sier hun.

Når Milo gir oppmerksomhet til mennesker rundt seg, forventer han også oppmerksomhet og en god del med kos.

Referanser:

Cherniack, E. Paul, m.fl.: Review Article. The Benefit of Pets and Animal-Assisted Therapy to the Health of Older IndividualsHindawi Publishing Corporationhttp://dx.doi.org/10.1155/2014/623203, November 2014

Wells, Deborah L.: Domestic dogs and human health: An overviewBritish Journal of Health Psychology, DOI: 10.1348/135910706X103284, Desember 2010

Gern, E. James, m.fl.: Effects of dog ownership and genotype on immune development and atopy in infancyJournal og Allergy and Clinical Immunology, DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.jaci.2003.11.017, Februar 2004

Beetz, Andrea, m.fl.: Psychosocial and Psychophysiological Effects of Human-Animal Interactions: The Possible Role of OxytocinNational Center for Biotechnology Information, doi: 10.3389/fpsyg.2012.00234, Juli 2009.

Ellsworth, Lindsay: Dogs help improve moods among teens in treatment, Washington State University, July 2013

BÅNDTVANGEN FORTSETTER

Mandag 21. august opphører ordinær båndtvang og hundeeiere kan igjen gå med hunden løs. Bor du derimot i en av landets 192 kommuner som har utvidet sine båndtvangsregler, er det mulig hunden må bruke bånd en stund til.

Båndtvangsreglene er mange og varierte. Mandag 21. august kan du for eksempel igjen gå med hunden løs i Nittedal kommune, men følger du en av turstiene over til nabokommunen Gjerdrum, må du stoppe på grensen og sette bånd på hunden. Her varer båndtvangen frem til oktober.

– Gjerdrum er en av de mange kommunene som har innført egne båndtvangsregler, hvor flere av nabokommunene ikke har sett behovet for en slik forskrift. Eksempler som dette finnes det mange av rundt om i landet, sier administrerende direktør i Norsk Kennel Klub, Trine Hage.

Les mer

Kartlagt kommunene

Det er hundeloven som gir kommunene mulighet til å utvide reglene lokalt, det gjør at variasjonene i regler blir veldig store, noe som ikke minst gjør det vanskelig for hundeeiere rundt om i landet å ha kontroll på reglene der de tar med hunden sin. Norsk Kennel Klub har derfor utviklet et kart som inneholder informasjon om de ulike reglene.

– Båndtvangskartet gir en unik oversikt til alle landets hundeeiere om hvilke båndtvangsregler som gjelder i den kommunen de ønsker å gå på tur med hunden sin. Reglene varierer fra kommune til kommune, og frem til nå har det vært nærmest en umulig oppgave å få en oversikt for folk flest, sier Hage.

Båndtvangskartet kan du finne på www.kjopehund.no/kart/

I kartet er forskjellene mellom Norges to største byer Oslo og Bergen et annet eksempel på hvor forskjellig lokalpolitikerne tenker. Mens Bergen kommune har innført en hel rekke omfattende båndtvangsregler, har ikke Oslo sett behovet for å innføre noen.

Ulovlige forskrifter

I tillegg til å vise hvilke regler som gjelder i hver enkelt kommune, gir også kartet informasjon om hvilke kommuner som har forskrifter som er strengere enn det hundeloven gir rom for, og som dermed kan være ulovlige.

– Vår jurist har gått igjennom kommunene og kommet frem til at hele 26 av landets kommuner har forskrifter som ikke er forenlige med det hundeloven tillater. Disse forskriftene er potensielt ulovlige, og i kommunene hvor dette er tilfellet må de endre på reglene så raskt som mulig, sier Hage.

Hundeparker

I enkelte tilfeller kan utvidede båndtvangsregler være nødvendig, for eksempel for å ta vare på velferden til andre dyr.

– Dyrevelferdsloven er klar på at vi har et ansvar for å sørge for at hundene skal kunne utøve sitt naturlige levesett, altså løpe fritt. Hvis kommunene gjør dette umulig ved innføring av ytterligere båndtvangsregler, må de kompensere for dette ved å opprette områder hvor hundene kan bevege seg fritt, sier Hage.

Vis hensyn

Hundeloven presiserer at hunder kan være løse bare når de blir fulgt og kontrollert på aktsom måte, og at de skal holdes under slikt tilsyn at de så vidt mulig hindres i å drive eller forfølge vilt. Det at ordinær båndtvang opphører medfører derfor at hundeeiere vise hensyn, og sørge for å kontrollere hundene sine - også uten bånd.

Nye regler om innførsel av reptilarter fra 15.august

Grønn trepyton unntas fra kravet om tillatelse etter forskrift om fremmede organismer ved innførsel. Det vil fortsatt kreves CITES-tillatelse for å innføre denne arten. Foto: Øystein Størkersen, Miljødirektoratet

19 arter av slanger, øgler og skilpadder unntas fra krav om tillatelse til innførsel etter forskrift om fremmede organismer fra og med 15. august. Flere av disse artene vil fortsatt kreve tillatelse etter regelverket om handel med trua arter (CITES).

FREMMEDE ARTER (les mer)

  • Arter som tilsiktet eller utilsiktet flyttes til steder der de ikke forekommer naturlig (fremmede arter), kan i en del tilfeller medføre svært negative effekter på naturmangfoldet.
  • For eksempel ved at de opptrer som konkurrenter til, eller predatorer på stedegne organismer.
  • Tall fra Artsdatabanken viser at det finnes 1080 fremmede arter i landet som klarer å formere seg. Omtrent 20 prosent av disse regnes for å enten utgjøre en svært høy risiko eller høy risiko for landets naturmangfoldMiljødirektoratet vil informere om at de nye reglene om innførsel av utvalgte reptil arter trer i kraft den 15.august. Endringene i forskrift om fremmede organismer ble vedtatt av Kongen i statsråd den 11.mai 2017. Se pressemelding fra Klima- og miljødepartementet og kongelig resolusjon.De nye reglene medfører at 19 reptilarter (slanger, øgler og skilpadder) settes på listen over arter som er unntatt det generelle kravet om tillatelse til innførsel. Disse reptilartene kan etter dette innføres til Norge for hold innendørs i terrarium, uten at det kreves tillatelse etter forskriften.

    Svært lav risiko

    – Artene er risikovurdert av Norsk institutt for naturforskning og regelendringene har vært på høring. Faren for uheldige følger for det biologiske mangfoldet i Norge ved å tillate innførsel av de 19 reptilartene, er svært lav, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

    Fremmede arter er en av de største truslene mot naturmangfoldet. Forskrift om fremmede organismer regulerer innførsel, utsetting og omsetning, og stiller aktsomhetskrav for å unngå spredning av fremmede arter.

    For øvrige eksotiske pattedyr, reptiler og amfibier gjelder fortsatt kravet om tillatelse til innførsel etter § 6 i forskriften.

    Samtidig oppheves også det generelle forbudet etter dyrevelferdsloven, mot å innføre, holde og omsette de 19 reptilartene. Les mer om dette i Mattilsynets pressemelding.

    Krav om CITES-tillatelse

    Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at de nye reglene ikke fritar fra krav om CITES-tillatelser i henhold til CITES-forskriften ved innførsel til Norge for 12 av disse reptilartene.

    Formålet med CITES-bestemmelsene er å bevare arter som er eller kan blir truet av utryddelse som følge av handel. Artene som står oppført på CITES liste II krever CITES-eksporttillatelse utstedt av ansvarlig CITES-myndighet i eksportstaten før innførsel til Norge.

    For innførsel av skilpadde-arten på CITES liste III, så vil kun direkte import fra Kina til Norge kreve en regulær CITES eksporttillatelse. For innførsel fra alle andre land vil det være tilstrekkelig med dokumentasjon på at eksemplaret ikke er innført fra Kina.

    Vi gjør oppmerksom på at alle CITES-tillatelser skal fremlegges både for eksportstatens tollmyndigheter og norske tollmyndigheter.

FREMMEDE ARTER

  • Arter som tilsiktet eller utilsiktet flyttes til steder der de ikke forekommer naturlig (fremmede arter), kan i en del tilfeller medføre svært negative effekter på naturmangfoldet.
  • For eksempel ved at de opptrer som konkurrenter til, eller predatorer på stedegne organismer.
  • Tall fra Artsdatabanken viser at det finnes 1080 fremmede arter i landet som klarer å formere seg. Omtrent 20 prosent av disse regnes for å enten utgjøre en svært høy risiko eller høy risiko for landets naturmangfold

Fra og med 15.august 2017 kreves det ikke innførselstillatelse etter forskrift om fremmede organismer for følgende arter:

Les mer:

Vitenskapelig navn Norsk navn CITES-status
Slanger
Morelia viridis Grønn trepyton CITES liste II
Morelia spilota Teppepyton CITES liste II
Python regius Kongepyton CITES liste II
Boa constrictor Kongeboa CITES liste II, underart occidentalispå liste I
Corallus hortulanus Hagetreboa CITES liste II
Epicrates cenchria Regnbueboa CITES liste II
Lampropeltis getula Kongesnok
Pantherophis guttatus Kornsnok
Lampropeltis triangulum Melkesnok
Øgler
Phelsuma madagascariensis Stor daggekko CITES liste II
Rhacodactylus ciliatussyn. Correlophus ciliatus Kranset gekko
Eublepharis macularius Leopardgekko
Uromastyx ocellata Pigghaleagam CITES liste II
Pogona vitticeps Skjeggagam
Varanus acanthurus Dvergvaran CITES liste II
Lacerta lepida syn. Timon lepidus Perlefirfisle
Skilpadder
Testudo hermanni Gresk landskilpadde CITES liste II
Geochelone carbonariasyn.   Chelonoidis carbonarius Rødfotet skogskilpadde CITES liste II
Mauremys reevesii syn.Chinemys reevesi Kinesisk trekjølskilpadde CITES liste III, tillatelse kreves for eksemplarer som innføres fra Kina

Tilbudet gjelder i august (klikk på annonsen)
Tilbudet gjelder i august. (klikk på annonsen)

ANNONSE:

Slik finner du hunderasen som passer for deg

– Vårt første valpekull har gitt mersmak, sier Karianne og Olav Thøger Haaverstad. Tre av hvalpene har allerede reist til sine nye hjem. To drar nå, mens en tispe og en hannhund beholdes i familien, forteller de. FOTO: Paal Audestad

Ferietid er høysesong for å kjøpe hvalp. Men hvilken rase bør du egentlig velge?

Ikke velg etter utseende, men etter egenskaper, råder eksperter. (les mer)

– For tre år siden falt valget vårt på strihåret vorsteh som er en allsidig jakthund, forteller Karianne og Olav Thøger Haaverstad.

De er ivrige jegere. Før de traff hverandre, hadde de settere og pointere. Og i sommer fikk Vindja, vorsteh-tispen deres, sitt første hvalpekull.

Det var mange som ønsket å kjøpe hvalp fra dem nå i sommer, viste det seg. Ferietiden er høysesong for ny hund.

– Det viktigste når man skal velge hunderase, er å tenke over hva man ønsker å bruke hunden til og hva slags liv man lever, forteller oppdretterne.

– Hva sa dere til hvalpekjøperne?

– Først og fremst at hunder tar mye tid og bør bli en stor del av livsstilen. Vi valgte hvalpekjøpere som jakter eller er veldig aktive. Vi synes hunder skal brukes til det de er avlet for. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger på om hvalpene blir gode jegere.

De bor i et hus på Store Stabekk gård. Hvalpene er vant til å se 21 frittgående høner trippe forbi. Hundemor Vindja bryr seg hverken om høner eller ender på gården, men tar stand med en gang to duer lander på bakken.

Velg riktig hund for deg

For å bli sikker på om du skal kjøpe for eksempel en brukshund, selskapshund, spisshund eller en miniatyrhund, bør du snakke med andre hundeeiere og møte hunderasen du vurderer å kjøpe.

Metodene på hundekursene for ferske hundeiere varierer. Fagfolk diskuterer hva som er best som hundefôr, vått eller tørt. En hundeeier må ta mange valg. Men dette er eksperter Aftenposten har pratet med, enige om:

  • Hvalper bør gå hvalpekurs for å sosialiseres med andre hunder og mennesker.
  • Før du kommer dit, må du finne en rase som passer. Det er morsomt med en leken boxer, men har familien kapasitet og tid til å aktivisere den flere timer hver dag? Flere hundeskoler tilbyr veiledning og kartlegging av hundekjøper for å finne frem til passende hunderaser.
  • Snakk med flere, ikke bare én oppdretter, om hunderasens behov. Finn en oppdretter du trives med. Noen oppdrettere følger opp hvalpekjøperne sine, andre ikke.
  • Mange har rasespesifikke sykdommer du bør kjenne til. Ikke minst gjelder det mange av de mest populære.
  • Tenk igjennom: Har du noen som kan passe hunden for deg når du er på ferie eller reiser vekk? 


    ANNONSE:

Stor eller liten rase?

Hva bør man tenke på hvis man ønsker seg en stor hund? Vi spurte Nora Skotaam, hvalpeformidler i Norsk grand danois klubb. Den «store dansken» er den største rasen av alle.

– Hvis man vil ha en stor hund?

– Da bør man være etablert med bolig og gode luftemuligheter, og ikke student og flytte rundt, sier Skotaam.

– En hund på mellom 60 og 90 kg er krevende, fordi den trenger plass. Er du borte på jobb om dagen, kan du ikke be hunden gå bort, når du skal slappe av etter jobb. En hund må føle seg elsket. Da får du en rolig hund, legger hun til.

– Det er ikke nødvendigvis enklere å ha en liten hund, understreker oppdretter May Cathrine Bø. Hun er hvalpeformidler for minatyrrasen löwchen, en rase med økt etterspørsel.

– Hvis vi ønsker oss en hunderase på 5 til 8 kg?

– Husk at en miniatyrhund er en stor hund i lite format. Den trenger samme oppfølging med hundekurs, mental stimuli og aktiviteter som en stor hund, sier Bø.

Mai til august er høysesong for valpekjøp

Hundemor Vindja har vært flink med barneflokken sin. Når hun ikke har hvalper, brukes hun aktivt på fuglejakt.
 Paal Audestad

Å få en ny hvalp i huset krever planlegging. Den skal ha nok tur, alenetrening og mental trening, sosialiseres, få vaksine, kanskje gå på kurs- og bli medlem av familien på en god måte.
 Paal Audestad

– Norsk Kennelklubb registrerer i overkant av 30.000 valper hvert år, opplyser Cecilie Holgersen, leder kommunikasjon i Norsk Kennelklubb.

I perioden mai til august registeres mellom 40 til 50 prosent av disse hvalpene, med en topp i juni og juli.

– Dette er gode tall. Det viser at folk bruker ferien på det nye familiemedlemmet og tar hvalpekjøpet alvorlig. Hvalpen blir bedre rustet til å være noe alene, når skole og jobb begynner igjen, sier hun.

Border Collie er den mest populære rasen her til lands, fulgt av norsk elghund og staffordshire bull terrier. To nye raser er godkjent i Norden i år: american rat terrier og amerikansk nakenterrier.

Hund i byen stiller andre krav

Før du kjøper hund, må du tenke igjennom hvor du bor. Å ha hund i byen kan kreve mer av hundeeier pga. trafikkbildet, støv om sommeren og salting og strøing om vinteren. Du kommer tettere på folk og andre hunder, så dressursen må sitte.

Mange byer og kommuner har områder der hunder kan løpe fritt sammen. Utenfor båndtvang-perioden om sommeren kan også hunden løpe fritt i mange parker - men husk at loven krever at du alltid har kontroll på den likevel.

– Det er avgjørende å finne frem til riktig rase for en enkeltperson eller familie, sier Tess Erngren i GoodDog.

Hun holder hundekurs over hele Oslo-området.

– Man unngår da å komme i den triste situasjonen at man ikke håndterer hverdagen med egen hund. Det krever mye av hundeeier om rasen trenger flere timer aktivitet daglig eller er reservert overfor mennesker den ikke kjenner. Det er viktig å sette seg inn i hvilke arbeidsoppgaver en hunderase er avlet til.

Når valper er åtte uker eller mer er de klare til å flytte til nye hjem.
 Paal Audestad

Stockholm har rundt 350 hundebarnehager

– Brukshunder, som de ulike jaktrasene, trenger mye mental stimulans for å være fornøyde. Spisshunder, som huskier, trenger også mye fysisk stimulans. Også selskaphunder trenger aktivitet fra tre til seks timer pr. dag, mener Ergren.

– Hvor lenge bør en hund være alene på dagtid?

– Man skal ikke ha som utgangspunkt at en hund kan være alene i timesvis. I Sverige anbefales tre til fire timer pr. dag, med en maksgrense på seks timer. Er hunden alene i timesvis, kan den utvikle negativ adferd. I Stockholmsområdet finnes rundt 350 hundebarnehager. Et slikt tilbud finnes dessverre nesten ikke i Norge.

– Å trene hvalpen på å være alene hjemme, er vesentlig?

– Ja! Det skal man begynne med med en gang, men på riktig måte. Man begynner med noen få sekunder og øker etterhvert. Valpen må bli trygg på at eier kommer tilbake. Det gir et godt grunnlag på å bli vant til å være noe alene, sier Tess Erngren.

– Stadig flere kjøper hund?

– Ja, vi ser en økning. Men mange hundekjøpere har en lite kunnskap. De har ikke tenkt nøye igjennom om de har nok tid og penger til det et hundehold krever. Noen ser noe søtt på nettet og kjøper hund uten å forberede seg. Mange ganger betaler de alt for mye for en hund de ikke vet nok om. Det er viktig å holde seg til seriøse oppdrettere som gir grundig informasjon. (Aftenposten)

Tilbudet gjelder i august måned. (klikk på annonsen)

Hund og kattehår? - ikke noe problem!

Husk å trene mye hund.
Hverdagstrening, når du allikevel er ute å går tur er en god måte å skape god kontakt med din hund - pluss at det dobler verdien av å gå tur.

Psykisk trening er like viktig for din hund som fysisk trening.

ANNONSE:

Kjæledyr gjør deg både sunnere og lettere til sinns

Kjæledyr gjør deg både sunnere og lettere til sinns

Slik bruker psykologene kjæledyr som terapi.

KK.NO: Å ha kjæledyr kan koste mye penger og kreve en del arbeid, likevel anslås det ifølge hundemagasinet Hund & Fritid at det finnes rundt 500.000 hunder i Norge i dag.

Og kanskje er det ikke så rart.

Bevisene for at det er sunt, både for den fysiske og den psykiske helsen, er mange.

Slik påvirkes psyken vår (les mer)

Anne Marita Milde er psykologspesialist ved ressurssenteret RVTS Vest og Volvat, og førsteamanuensis ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen. 

Hun forteller at det finnes bevis for at mennesker har hatt et nært forhold til kjæledyr i flere tusen år.

Psykologspesialisten mener mange kan ha et godt helsemessig utbytte av å ha et firbeint kjæledyr, dersom det tas forbehold og hensyn til risikofaktorer som smittefare og allergier.

Milde forteller at det er påvist gunstige fysiologiske og atferdsmessige effekter av kontakt med dyr for langtidsinnlagte på sykehus og barn med spesielle behov.

Flere studiene konkluderer ifølge henne med at dyr kan være et godt supplement til tradisjonell, psykisk terapi. Det finnes også studier som har sett god effekt av dyreassistert terapi på voksne mennesker med angst og depresjon.

KONTAKT: Studier tyder på at pelsdyr har positive effekter på mange mennesker, deriblant eldre på sykehjem.Bildhuset / TT NYHETSBYRÅN

LES OGSÅ: Er hunden din deprimert?

Firbeinte gledesspredere

Flere studier har også sett på hvilken effekt katt og hund har på eldre på sykehjem. Effekter fra hjemmene ble rapportert som entydig positive for det sosiale miljøet, de eldres humør og helse. Beboerne engasjerte seg mer sosialt, viste mindre irritasjon, og sa ord man ikke før hadde hørt dem si.

Psykologspesialisten trekker også frem at hundehold kan skape en fellesfølelse med andre hundeeiere, og at det kan være en viktig kilde til sosial støtte.

 Vi vet at sosial støtte kan redusere angst og depresjon, sier hun.

Milde refererer også til en oversikt fra tidsskriftet Journal of The Royal Society of Medicine, som samler en rekke funn i studier gjort på hvilke effekter dyr kan ha på vår helse.

Her opplyses det blant annet at eiere av kjæledyr har lavere nivåer av fettstoffer som totalkolesterol og triglyserid i blodet.

Funn i studiene tyder på at de som har kjæledyr eller tilgang til kontakt med dyr under eksponering for stress, har lavere blodtrykk sammenlignet med mennesker som ikke har slik kontakt.

Bruker dyr i terapi

PSYKOLOG: Trude Hoff har jobbet aktivt med dyreassistert terapi i flere år. Privat foto

 

Milde tror en av grunnene til at dyr er bra for vår fysiologiske helse er at mennesker med dyr ofte er mer bevisst på egen helseatferd enn andre.

 Det er antagelser som går ut på at det å ha kjæledyr som krever omsorg, aktivitet og kontakt kan gi økt bevisstgjøring om det å ta vare på egen helse og dyrets helse, utdyper Milde.

Dyreeiere unngår gjerne å røyke hjemme eller i bilen fordi dyret er der. De kommer seg også ut på tur, noe som kan bidra til økt mobilitet. Dessuten er hundeeiere generelt mer fysisk aktive enn andre, og det kan redusere risikoen for å utvikle overvekt og fedme.

Trude Hoff er autorisert psykolog og faglig ansvarlig for Maurtuva Psykologtjeneste og FamilieFakultetet i Inderøy kommune i Nord-Trøndelag. 

 – Jeg bruker hunder i reparasjonsarbeid med pasienter, forteller Hoff til KK.no.

Psykologen har hele sin karriere vært opptatt av hvordan dyr kan være medterapeuter.

Spesielt trekker hun frem katt og hund som anvendbare dyr til formålet, fordi de liker kos og kroppskontakt med mennesker.

Målet, ifølge Hoff, er at dyret skal være en døråpner mellom psykolog og pasient, og gjøre det enklere å kommunisere.

LES OGSÅ: Dette kan du lære av bikkja di

Kjærlighet uten forbehold

Hoff mener en av grunnene til at dyr egner seg så godt som assistenter i behandling av psykiske lidelser, er fordi de er helt uforbeholdne, i motsetning til mennesker.

 Det er ekte glede og kjærlighet hos dyrene, ingen spørsmål eller stengsler. De trenger ikke å bevise noe, forklarer Hoff.

Hun mener dette er helt avgjørende for mange pasienter.

 Dyrene spør ikke, de bare er, forklarer psykologen.

Hoff mener kjæledyr egner seg godt i terapiarbeid, fordi de kan bidra til å senke hjerterytme og puls. Dette er forsket frem av blant annet Erika Friedmann ved University of Maryland.

En grunn til at spesielt hunden er en god assistent, ifølge Hoff, er fordi den bruker store deler av hjernekapasiteten sin til å fornemme og føle seg frem. Ikke til å tenke og vurdere, som vi mennesker gjør.

 Hunder leser følelser og kommuniserer godt på en non-verbal måte, forklarer hun.

Hoff har også hatt gode erfaringer med bruk av hund i behandling av mennesker med autisme eller asperger syndrom.

Slike pasienter har ofte vanskeligheter med å forstå menneskers mimikk og stemmebruk. Ifølge Hoff er det da langt lettere å kommunisere med en hund. 

 De er utvetydige og ukompliserte.

Kilde: KK 

Se hele vårt varesortiment, fordelt pr. varegruppe under her:

ANNONSE:

Del dette:
Share